Behandling

Behandling av alopecia areata

Alopecia areata kan per i dag ikke helbredes med de medisinene som er tilgjengelige. Vi kan kanskje holde det under kontroll og håpe at håret kommer tilbake etter hvert. Det finnes ulike typer konvensjonell behandling, men et viktig spørsmål er om alopecia areata må eller bør behandles. Noen av medikamentene man kan bruke til behandling har potensielt svært alvorlig bivirkninger. Vi anbefaler å rådføre seg med hudlege. i juni 2022 ble en behandling for alopecia areata ble godkjent i USA. Denne er ikke godkjent i Norge per i dag. 

Alopecia Areata - behandling  

Teksten under er hentet fra helsebiblioteket. Du kan lese teksten i sin helhet ved å trykke her. 

Mildt til moderat håravfall 

Hvis du bare har et par små flekker med hårtap, er det gode sjanser for at håret vil vokse ut av seg selv. Mange med mildt håravfall velger derfor ikke behandling. Hvis du har mer enn et par flekker med hårtap, kan kortisoninjeksjoner eller krembehandling ha effekt. Kortisoninjeksjoner er den beste behandling for områder med flekkvis hårtap og gjenvekst starter vanligvis i løpet av én til seks måneder. Kortison reduserer betennelse og kan injiseres direkte inn i området med hårtap. Du vil sannsynligvis bli henvist til en spesialist for denne behandlingen. Avhengig av størrelsen på området som behandles, kan du trenge flere injeksjoner. Før behandlingen kan huden bedøves med en smertestillende krem. Mange trenger mer enn én behandling. Behandlingene gis med minimum seks ukers opphold mellom hver behandling. Injeksjoner kan noen ganger føre til at huden blir tynnere, men dette er vanligvis forbigående. Kviser og rødhet på injeksjonsstedet kan være en mulig bivirkning. Kortisonpreparater kommer også som gel, væsker, kremer og lotion som du smører direkte på områder med håravfall. Dette kalles lokal kortisonbehandling, og kan brukes til barn. Hvilken type du bruker vil avhenge av hvor håravfall er. Væsker og geleer er ofte lettere å smøre på hodebunnen. Kortisoninjeksjoner fungerer dessverre ikke for alle, og de blir sjelden brukt til barn. 

Skjer hårtapet veldig raskt, kan legen forskrive kortisonbehandling i tablettform. Behandlingen kan bidra til å stoppe eller bremse hårtapet, men ofte er forbedringene midlertidige. Dette skyldes at kortisontabletter brukes kun i kortere perioder på grunn av bivirkninger. Eksempler på bivirkninger kan være høyt blodtrykk, økt appetitt, mageirritasjon (gastritt), endring i humør- og søvnmønster, og økt blodsukker hos personer med diabetes. Minoksidil er en behandling mange menn bruker etter hårtap selv om effekten er relativt svak. Noen bruker det også ved alopecia areata, men det er usikkert om det hjelper. Noe hudirritasjon kan forekomme.  

Utbredt håravfall 

Hvis hårtapet er omfattende, er det mindre sjanse for at kortisoninjeksjoner og lokalbehandling virker. Men det finnes andre behandlingsformer du kan prøve. Lokal immunterapi (også kalt kontaktallergi-behandling) innebærer å gjøre deg allergisk mot et stoff, og deretter regelmessig bruke en svak oppløsning av dette for å holde huden mildt irritert (betent). Dette stimulerer hårvekst for opptil 6 av 10 personer, men forskerne vet ikke nøyaktig hvorfor. Denne behandlingen kan ha bivirkninger, blant annet blemmer, kløe og hovne kjertler i nakken. Hvis du har mørk hud, kan huden bli lysere i de behandlede områdene. 

 

Juni 2022: Godkjent behandling for alopecia areata i USA 

i juni 2022 ble en behandling for alopecia godkjent i USA.
OlumiantTM (baricitinib) tilhører en klasse medikamenter kjent som JAK-hemmere. OluminantTM er godkjent av FDA for voksne med (alvorlig) alopecia areata i USA.
Nicole Friedland, president og administrerende direktør for National Alopecia Areata Foundation sier følgende:
«Dette er begynnelsen på en ny æra, for første gang har alopecia areata-pasienter mulighet for en godkjent behandling som har gjennomgått streng testing i kliniske studier. Vi forventer at flere behandlinger kommer, noe som vil gi ytterligere valg til oss med alopecia».
Dette er spennende nyheter for oss med alopecia i Norge også. Vi i styret følger utviklingen videre. Denne behandlingen er ikke godkjent i Norge per i dag.
 
Vi i styret i Alopeciaforeningen har stilt Roald Omdal, spesialist i indremedisin og i revmatologi og professor i indremedisin, noen spørsmål om behandlingen OlumiantTM som nylig ble godkjent i USA. Under deler vi hans svar på våre spørsmål;
 
Janus kinaser (JAK) finnes inne i celler, og er enzymer som er svært viktige for immunreaksjoner og inflammasjon (betennelser), men som også spiller rolle for en rekke andre cellefunksjoner. Når pro-inflammatoriske cytokiner (signalmolekyler som fremmer inflammasjon) binder seg til JAK, fører dette til en kjedereaksjon av signaler som til slutt ender opp med å regulere gener i cellekjernen som har med inflammasjon og immunaktivering å gjøre.Ved autoimmune og kronisk inflammatoriske sykdommer er slike JAKer aktive, og ved å hemme funksjonen deres kan immunaktiviteten bremses. Det eksisterer i dag en rekke ulike JAK-hemmere, som er i tablettform, og i Norge er flere i dag godkjent for bruk ved rheumatoid artritt, psoriasisartritt, og ulcerøs kolitt. Alopecia areata er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper hårsekken, og dette fører til hårtap. Det har vært kjent i noen få år at JAK-hemmere synes å ha meget god effekt ved denne sykdommen. I USA er JAK-hemmeren baricitinib (Olumiant) nylig godkjent til behandling av alopecia areata av U.S. Food and Drug Administration. Dette er svært gledelig for de mange som lider av denne tilstanden, og det er sannsynlig at slik godkjennelse også etter hvert vil komme til Europa. Det er midlertid viktig å være oppmerksom på at det er en rekke mulige bivirkninger forbundet med bruk av JAK-hemmere, og foreløpig har vi ikke fullstendig oversikt på disse. Spesielt er det viktig å notere seg at fordi slike medikamenter demper immunforsvaret vil det være en økt risiko for infeksjoner. Spesielt ser det til at herpes zoster (viruset som gir helvetesild) kan reaktiveres. I tillegg ser det ut som det er en økt risiko for venøse tromboembolier (blodpropp slik som f eks lungeemboli), samt at fettstoffene i blodet (kolesterol og triglycerider) kan øke og føre til tidligere åreforkalkning (atheromatose). Det er også en mulighet for at bruk av JAK-hemmere gir økt tendens til kreft. Om dette er noe som gjelder for alle JAK-hemmere eller bare for enkelte, vet vi ikke enda. Flere av disse bivirkningene vet vi foreløpig for lite om, og bruken er derfor satt under spesiell «observasjon» inntil videre.
Les mer her:
VG+
 
 

Finnes det håp om nye behandlinger for hårtap i fremtiden?

Teksten under er hentet fra Daniel De La Rosa, spesialist i hud- og veneriske sykdommer, phd, seksjonsleder ved seksjon for hudsykdommer ved Oslo universitetssykehus. Du kan lese teksten i sin helhet ved å trykke her. 

Etablert behandling

AA kan per i dag ikke helbredes med de medisinene som er tilgjengelige. Vi kan kanskje holde det under kontroll og håpe at håret kommer tilbake etter hvert. Det finnes ulike typer konvensjonell behandling, men et viktig spørsmål er om AA må eller bør behandlesNoen av medikamentene som brukes til behandling har potensielt svært alvorlig bivirkninger. Det er viktig at pasienter blir informert om bivirkningene. Det er pasientene selv som til syvende og sist må velge om de ønsker behandling, og behandlingen må vurderes og tilpasses individuelt. Kortisonsprøyter i de hårløse flekker er førstevalget innen konvensjonell behandling hos voksne. Hos barn er kortisonkremer å foretrekke, siden man da slipper å sette injeksjoner i hodebunnen. Minoxidil liniment er et medikament som også brukes mannlig håravfall, og dette kan stimulere vekstfasen. Dette brukes eventuelt som tilleggsbehandling til kortison.

Allergisk reaksjon

Difencypron er et sterkt allergifremkallende stoff som smøres på hodebunnen ved flekkvis hårtap. Flere blir raskt allergisk mot det, og de får da eksem i hodebunnen, samtidig som håret vokser tilbake. Vi er usikre på hvorfor det virker. En mulig forklaring kan være at immunsystemet blir opptatt med eksem, og at håret dermed for lov til å vokse igjen. Hvis ikke pasientene responderer på lokalbehandling eller at de har et veldig utbredt hårtap, kan kortison tablettbehandling være noe å prøve. En annen mulighet er immundempende midler (Methotrexate, cyklosporin). Til tross for mange behandlingsmuligheter er det mange pasienter som ikke responderer på noen av de nevnte behandlingene.

Alternativ behandling

Aromaterapi, hypnoterapi og homeopati har vist seg å ikke ha effekt ved AA.

Mulige kommende behandlinger

JAK er en gruppe proteiner som er sentralt i mange prosesser i kroppen, blant annet i sykdomsprosessen som fører til AA. Det finnes flere nye studier som viser lovende resultater ved bruk av JAK-hemmere på AA. Per i dag er denne behandlingen ikke godkjent til behandling av AA. Årsaken er blant annet potensielle alvorlige bivirkninger, med affeksjon av benmargen og muligens økt risiko for kreft.For å unngå slike bivirkninger undersøkes det for tiden JAK-hemmere i kremform. Disse viser foreløpig at JAK-hemmere i kremform har mindre effekt enn JAK-hemmere i tablettform.

 
 

Kontakt oss

Adresse :

Postboks 4402 Nydalen, 0403 OSLO

 

Telefon :

957 54 929

Epost:

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

Org. nr. :

990 470 693

Bankgiro :

7030 30 12581