Mestring av Alopecia

Mestring av alopecia areata

Dette er et utdrag av en artikkel skrevet av Helene Høye. Hun er psykologspesialist i klinisk voksenpsykologi og nevropsykologi og jobber ved Sunnaas sykehus.

Hele artikkelen kan leses i vårt informasjonshefte som alle nye medlemmer får tilsendt. Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker informasjonsheftet tilsendt, trykk her for å finne vår kontaktinformasjon. Les mer om våre medlemsfordeler og hvordan du kan melde deg inn i foreningen vår ved å trykke her. 

 

Det å ha alopecia areata vil for mange kreve ekstra gode mestringsressurser fordi sykdommen kan være uforutsigbar og utløse tanker og følelser som er krevende å håndtere. Derfor er kunnskap om mestring og støtte til å mestre av stor betydning.  

Sorg og tap oppleves ulikt 

Tidligere trodde man at det var vanlig å gå gjennom bestemte sorgstadier hvis man ble rammet av tap. Sorgstadiene ble beskrevet ut fra fire faser: sjokk-, reaksjons- bearbeidings- og nyorienteringsfasen. Sjokkfasen innebar følelser som kunne veksle mellom overveldelse, angst, panikk og følelsesmessig nummenhet. Reaksjonsfasen innebar for eksempel at man benektet situasjonen, isolerte seg, kjente sinne eller fikk skyldfølelse (Cullberg, 2007). Bearbeidingsfasen innebar for eksempel at man forsøkte å sette ord på det som hadde skjedd, eller ga det et annet uttrykk, for eksempel gjennom kunst. Til slutt fulgte nyorienteringsfasen, der man tilpasset seg situasjonen og kunne kjenne aksept. 

I dag råder det et mer nyansert syn på hvordan enkeltmennesket reagerer på kriser, selv om noen vil kunne kjenne seg igjen i modellen over. Man ser at det oftere er slik at menneskelige reaksjoner følger ulike spor eller forløp. Omtrent halvparten reagerer forholdsvis raskt med å tilpasse seg den nye situasjonen og kjenner plass til glede i livet sitt. Andre får aktivert vonde følelser og reaksjoner som varer en viss tid, men som gradvis går over. En mindre gruppe vil få en utsatt reaksjon eller oppleve langvarig følelsesmessig stress (Southwick mfl., 2014). Omstilling etter alopecia areata kan ta tid. Hår kan hos noen være et kjennetegn ved personen og gi identitet, som for eksempel hvis ei jente identifiserer seg med «hun med den lange fletta». Det kan være en hjelp i å tenke at mennesker kan ha flere typer identitetsmarkører eller viktige kjennetegn, og så være tålmodig med seg selv når det gjelder å finne og vektlegge disse. Det vi kan lære av den nye kunnskapen om reaksjoner etter sorg og kriser, er at mennesket grunnleggende har mulighet til omstilling. Man har derfor et mer positivt syn på muligheten for å mestre vonde hendelser nå enn det man hadde tidligere. Vi vet at mennesker i størst grad mestrer ved hjelp av egenskaper de selv har (som evne til å omstille seg eller til å legge vekt på å opprettholde det som tross alt er bra i livet), når de samtidig får støtte fra andre (Bonanno mfl., 2015). 

Å få støtte fra andre 

Støtte kan man få på to nivåer: gjennom samfunn og gjennom nettverk. Inkludert i dette er både profesjonell støtte eller behandling og det man selv tenker og gjør som individ. Samfunnet og omgivelsenepreger hvordan vi mestrer utfordringer, og hvordan livskvaliteten vår er. Det er mye god mental helse i det å motvirke ensomhet, fordi kontakt med andre gir oss mulighet til å få bekreftelse og støtte og til å bety noe for andre. Oppsøker du mennesker som vil deg vel? Hvilke egenskaper ved deg selv vil du markedsføre mot omverdenen? Kanskje omtanke, interesse, et kunnskapsfelt du er god på, eller humor? Det kan være lurt å delta i organisasjoner og sammenhenger der du møter mennesker med samme diagnose. Å delta i støttegrupper trekkes spesielt frem i en oversiktsstudie fra 2018 når det det gjelder hva som fremmer livskvalitet hos personer med alopecia areata (Davis og Callender). Da kan man lære av andres erfaringer og kjenne et fellesskap med mennesker som man deler en del utfordringer med.  

Å søke hjelp 

Jeg anbefaler at du søker profesjonell hjelp dersom alopecia areata skulle bidra til psykiske vansker. Det kan være sorg som ikke avtar, eller det kan være angst eller depresjon som går ut over livskvaliteten, arbeid, skole og/eller forholdet til andre. Fremgangsmåten da er å kontakte fastlegen, som kan henvise til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) hvis du er under 18 år, eller til voksenpsykiatrisk poliklinikk (DPS) hvis du er 18 år eller eldre. Det går også an å bli henvist til privatpraktiserende psykiater eller psykolog med driftsavtale. Ved alle disse stedene slipper du å betale mer enn egenandel for behandlingen. I tillegg er det psykologer og psykiatere uten avtaler med det offentlige som du kan kontakte uten henvisning.  

Å støtte seg selv 

Har du interesser og aktiviteter som er viktige for deg, eller fellesskap med andre der hårtap ikke betyr noe, er det viktig å holde på disse. Mange vil hevde at det er lurt å lære seg stressmestringsteknikker. Dette kan være teknikker for å stoppe unødvendig bekymring, av og til kunne avlede seg selv og få kropp og sinn til å slappe av. Det er ingen entydig oppskrift på hva som egner seg best for den enkelte i så måte. Noen kan kjenne seg avslappet ved å gå tur i skog og fjell, fiske, snakke med gode venner, trene yoga eller gjøre andre ting de mestrer, og som gjør at kropp og sinn finner mer ro. Når det gjelder måter å styrke seg selv på i møte med sykdom, er det lurt å tenke over hvordan man kan være en best mulig støtte for seg selv. Hvilke mål har du for livet ditt? Hvilke verdier er det du har som hjelper deg å nå målene dine, og hva gjør du for å nå dem? Lever du slik at du kan bety noe for andre? Er selvmedfølelsen like sterk som den medfølelsen du har for andre, slik at du kan være din egen bestevenn? Er du bevisst på å tenke tanker som støtter og oppmuntrer deg, eller snakker du til deg selv som om du skulle være din verste fiende? Å støtte seg selv innebærer også å oppsøke hjelp fra andre når det er nødvendig. 

  

Kilder: 

Bonanno, G.A., Romero, S., Klein, S.I. (2015). The Temporal Elements of Psychological Resilience: An Integrative Framework for the Study of Individuals, Families, and Communities. Psychological Inquiry: An International Journal for the Advancement of Psychological Theory, 26:2, 139¬–169. 

Cullberg, J. (2007). Mennesket i krise og utvikling. Universitetsforlaget, Oslo. 

Davis, D.S., Callender, V.D. (2018). Review of Quality of life studies in woman with alopecia. International Journal of Women´s Dermatology, 4(1): 18¬–22. 

Southwick, S.M., Bonanno, G.A., Masten, A.S., Panter-Brick, C., Yehuda, R. (2014). Resilience definitions, theory and challenges: interdisciplinary perspectives. European Journal of Psychotraumatology, 5(1), 25338. 

Kontakt oss

Adresse :

Postboks 4402 Nydalen, 0403 OSLO

 

Telefon :

957 54 929

Epost:

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

Org. nr. :

990 470 693

Bankgiro :

7030 30 12581